Miljøtrening er viktig for valpen vi kjøper og de fleste er flinke til å ta den med rundt på litt av hvert, når den er liten. Men der stopper det gjerne opp.
Hvis du har tenkt til å konkurrere i en hundesport med hunden din, er det verdt å ofre noen tanker til dette med miljøtrening igjen!
Når vi miljøtrener, så vil vi at hunden skal tilvennes spesifikke situasjoner, plasser, lyder og settinger.
For å oppnå denne tilvenningen, er det viktig at vi bruker nok tid og tilrettelegger treningen.
Som instruktør, stevnearrangør og konkurranseutøver ser jeg svært ofte hunder som ikke har fått nok miljøtrening. De mangler ofte tilvenning treningsplassen i seg selv, det å trene rundt andre hunder, mennesker og forskjellige forstyrrelser som gjerne finnes på trening og på stevneplassen!
Og hvorfor det har blitt sånn, er lett å forstå. En hund som er miljøberørt er slitsom å trene med.
Den er uoppmerksom på fører, ikke veldig interessert i hverken godbiter eller leke, som oftest vil den enten kun være interessert i å snuse eller være veldig opphengt i andre hunder, mange henger i båndet, trekker alt de kan, bjeffer og en god del utagerer.
Dette gjør at vi eiere ofte blir oppgitte og frustrerte og da er det enkleste å sette hunden i bilen, så vi får oss en pause og kan senke pulsen igjen.
Ulempen med det, er at det skaper en ond sirkel.
Den lille tiden hunden er på treningsbanen skaper kun forhøyet stress og når den blir satt i bilen virker det forsterkende for både oss førere, da vi blir letta over å ikke måtte håndtere ustyrlig hund, og for hunden, som lærer at den kan slappe av i bilen, men ikke ellers. Dette gjør igjen at man ikke får noen fremgang, og veldig mange hunder har det faktisk slik hele livet.
Dette er grunnen til at jeg mener det er spesielt viktig for miljøberørte hunder å være mer i treningssetting, enn i bilen.
Jeg skjønner at det ikke er like gøy å trene på å være i miljøet, som å trene på momenter og øvelser, men jeg lover at det er mye gøyere å trene på momenter og øvelser, med en hund som klarer å følge med på deg, fordi den ikke er opphengt i alt rundt den!
Så hvordan bør man gå frem?
Det første man bør tenke på, er at det er litt forskjell på om hunden er redd/usikker på miljøet eller bare veldig nysgjerrig/veldig sosial.
En hund som er redd trenger mer gradvis tilvenning og større avstand, enn en som kun er nysgjerrig.
Det er lurt å finne seg en plass, langt nok unna det største trykket, og lage seg en liten camp. Ta med stol eller noe å sitte på og eventuelt noe hunden kan ligge på.
Ha hunden i kort bånd og gjerne sele, i tilfelle den bykser til. Husk på at hvis hunden er helt opphengt i miljøforstyrrelsen, stirrer, lager lyd eller henger i båndet, så er dere for nærme. Sørg for god nok avstand.
Hvis hunden blir redd, kan dere rolig trekke dere litt lenger vekk og prøve igjen på ny avstand.
En hund som er nysgjerrig og veldig sosial tåler mer enn en hund som er redd. Denne hunden trenger ikke like stor avstand og gradvis tilvenning.
Noen takler fint å oppholde seg midt i miljøet den reagerer på, men se an hunden din og tenk på deg selv. Blir den helt bananas, kan det være verdt å trekke seg litt unna. Blir hunden litt urolig, så be den om å sette eller legge seg igjen, hold ut og vær konsekvent. Ikke gi opp og sett den inn i bilen. Hvis det blir for vanskelige forstyrrelser, er det bedre å trekke seg noen meter lenger unna, enn å avbryte helt. Det er viktig at du klarer å være rolig, ikke rykk i båndet eller kjeft.
Felles for både redde og nysgjerrige hunder er resten av «oppskriften».
Ta inn inntrykkene sammen, bruk god tid, la hunden få mulighet til å fordøye inntrykkene.
Gi gjerne en godbit når den er rolig, men poenget er ikke å få frem en kontaktøvelse, poenget er at hunden skal ta inn inntrykkene rundt den og lære seg å takle dem og klare å venne seg til dem. Det skal bli noe dagligdags, noe en ikke trenger å henge seg opp i. Målet er at hunden skal klare å roe seg såpass i situasjonen at den legger seg til å sove eller i alle fall slappe ordentlig av, mellom treningsøktene.
Jo mer du har den i miljøet, jo raskere vil den generelt tilvennes. Ti minutter mellom treningsøktene, en gang i uka er bedre enn ingenting, men to timer, et par ganger i uka vil gi mye større resultater.
Hvilke miljø og settinger trenger konkurransehunden å trene på?
Veldig mange som konkurrerer har forstått viktigheten av konkurranselik trening. Altså å tilrettelegge treningsøkter, så de likner på konkurranser. Det gjøres gjerne ved å sette opp ringbånd, ha et par mennesker som «publikum» og noen i ringen som «dommer» eller annet «ringpersonell».
Noen går steget lengre og setter opp utstillingstelt, stoler og så videre.
Alt dette er veldig positivt, men dessverre er fremdeles normen at hunden trener aktivt med disse forstyrrelsene i ringen og så settes de rett i bilen igjen. De får noen få minutter med nye inntrykk, og settes i bilen før de rekker å venne seg til alt.
Derfor bør vi tenke oss om, når vi bestemmer oss for at vi vil konkurrere med hunden vår, hvilke settinger kan vi komme ut for?
Det første er som nevnt treningsbanen. Kanskje trener dere også på flere forskjellige steder? Jeg trener for eksempel hjemme, på en grusbane i nabolaget, på forskjellige gressletter rundt om, på hundeklubbens baner, i hundehall, alle plasser med forskjellige lyder, lukter og andre forstyrrelser, som jeg ønsker at hunden min ikke skal bry seg om, når vi trener.
Videre kommer diverse stevneområder. Har du mulighet, er det lurt å oppsøke stevner fra valpen er liten. Både ute på gress og grus og inne i haller. Jo mer vant den er til alt som foregår på et stevne, før den selv skal i ringen, jo lettere vil det bli for dere, når dere skal begynne å konkurrere. Gjerne forskjellige stevner som agility, lydighet og rallylydighet. Dra på utstillinger og helst rundt om hos forskjellige hundeklubber og arrangører.
Noen steder arrangeres det også treningsstevner, cuper og klubbmesterskap, alle ypperlige muligheter for å miljøtrene med konkurransehunden, utenfor ringen.
Jeg hadde derfor Laika, som var usikker av seg, og har nå Oni, som er i overkant interessert i andre hunder, ute så mye som mulig og generelt med meg over alt, . Jeg har med hundeseng til Oni, som jeg har lært henne å bli liggende på. Hvis jeg ikke kan ha henne løs, er et tøybur med god lufting og god utsikt, et fint alternativ.
Ved å legge mye tid og energi i miljøtreningen, reise litt rundt og oppsøke forskjellige treningsområder og stevner, får man gjort hunden vant til mange større og mindre forstyrrelser, som man kanskje ikke tenker så mye på ellers.
En ting er selve området med eventuelle lyder og lukter, men i tillegg blir de vant til publikum, folk som klapper, ukjente hunder, hunder som løper og bjeffer, matlukt rett ved ringen, bildører som smeller, pipeleker, løpetisper, folk som roper, ringbånd som flagrer og så videre.
Se for deg hvor mye enklere det blir å trene og konkurrere, hvis hunden din ikke bryr seg om alle disse tingene!
Avslutningsvis tar jeg med tre viktige uttrykk. Jeg er ikke noen ekspert på definisjoner, men har prøvd å forklare de litt enkelt, da de er mye brukt når man snakker om miljøtrening og miljøberørte hunder:
Habituering er at hundene lærer seg å ignorere ting som ikke har noen betydning for dem, ting som ikke gir belønning eller straff, at de reagerer mindre og mindre på inntrykkene og tilpasser seg omgivelsene. For eksempel at en hund blir vant til at andre hunder løper rundt på treningsbanen og kan ligge og slumre selv om det er mye action rundt den.
Desensitivisering betyr at vi vil hunden skal tilvennes det den har pleid å reagere på. Vi gjør det gradvis og vanligvis på et såpass lavt nivå, at hunden ikke reagerer voldsomt. For eksempel ved å stå på god avstand og se på andre hunder som trener, til hunden vår ikke lenger bryr seg om inntrykkene. Så går vi et skritt eller to nærmere, osv.
Motbetinging vil si at vi prøver å snu hundens følelser i situasjonen den er i. Fra å synes noe er skummelt eller ubehagelig, til å synes det er ok eller til og med gøy!
Vi bruker som oftest mat, men lek og andre ting hunden liker, funker også. Ved å utsette hunden for det den synes er ekkelt, og samtidig gi godbiter, kan vi lære hunden at noe ikke er så ille, som den opprinnelig syntes. For eksempel ved å gi hunden vår en godbit hver gang en annen hund bjeffer.
Habituering er det vi er ute etter, i generell miljøtrening, med en normalt sammensatt hund.
Desensitivisering og motbetinging brukt sammen, gir vanligvis gode resultater hos hunder som er blitt redde for noe.
Jeg håper denne posten kan inspirere noen med miljøberørt hunder, til å ta tak i problemet! Trenger du ekstra hjelp, er det bare å ta kontakt!
Hundetrener Randi Tjemsland 