Du vet den som ALLE hundene elsker? Som ingen kan få nok av og selv bare en liten smak sender alle bikkjer i ekstase!? Den finnes faktisk ikke!
Okei, så noen hunder elsker mat. Absolutt all mat liksom. Og ja, mange har hunder som er enkle og greie å belønne. Men veldig mange leter seg gale etter en godbit hunden deres vil ha over tid! «Har du prøvd pølser? Har du prøvd gulost? Har du prøvd fiskekaker? Frolic? Hva med svenske kjøttboller?» Folk rister oppgitt på hodet, ingenting er spennende i lengden.
De må tråle butikkene etter noe nytt hele tiden, de ser storøyd på deg når du har noe de ikke har prøvd før, og vil gjerne få teste denne nye potensielt fantastiske varianten, men skuffelsen kommer gjerne raskt. Hunden var interessert de første to øktene og så ville den ikke jobbe mer denne gangen heller.
Dette har fått meg til å tenke litt, hvorfor skjer egentlig dette? Og hvorfor skjer det med så mange? Så jeg har sett litt på sammenhengene rundt og kommet frem til en slags konklusjon!
Svaret er nok en kombinasjon av flere utfordringer. For ja, noen hunder ER kresne og ikke så opptatt av mat, men de fleste som opplever at nye godbiter kun «virker» i kort tid, opplever dette fordi mengden belønning er ALT for lav, sammenliknet med vanskelighetsgraden på jobben hunden må utføre!
Av en eller annen grunn er de fleste opptatte av å gi så lite belønning som mulig. Alt kuttes opp eller deles i minimale biter, og det deles kun ut èn bit om gangen. Samtlige kurs og nesten alle privattimer jeg har hatt, så maser jeg: «Mer belønning! Flere biter! Enda mer!», og jeg får tilbake spørrende fjes som lurer på om det har klikka helt for meg?
Jeg tror det finnes en generell frykt for å skjemme bort hunden, at det er negativt å gi mye belønning, at andre skal synes du er teit som belønner, hunden skal jo gjøre det fordi jeg sier det, og man er redd for å bli en «pølseautomat», at hunden nekter å gjøre noe som helst, med mindre den har en pølsebit foran nesa.
Men da er det ikke mye belønning som er problemet altså. Belønning er noe vi gir hunden fordi den har utført en oppgave, ikke noe vi bestikker den med for at den i det hele tatt skal gjøre oppgaven! Det er en vesentlig forskjell på de to scenarioene.
Så tilbake til mengde belønning. I starten av hundens liv er det meste ganske enkelt. Den er litt ekstra knyttet til oss, tingene vi skal lære den er meget ukompliserte, og kroppen er liten. Da kan vi fint bruke små biter og gi kun en bit om gangen. Men hundene vokser, det vi skal lære dem blir mer utfordrende og oppgavene blir større. I tillegg begynner hundene å bry seg mye mer om det som hender rundt dem og dermed mindre om oss og det vi driver med.
Og det er her de fleste begynner å få utfordringer. Godbitene som har funket hjemme i hagen, funker ikke så bra på dressurkurset.
Og så vil vi eiere mer! Det var gøy på kurs! Vi fikk noen nye godbiter, som vi delte sparsomt ut og fikk oss gjennom kurset, vi fikk faktisk greit til, fikk ros av instruktørene og det inspirerte til mer!
Derfor øker vi vanskelighetsgraden igjen, ganske drastisk! Vi vil trene sammen med mange nye ukjente hunder og mennesker, på nye treningsplasser og på mye, mye vanskeligere øvelser, hundene må jobbe lengre mellom hver belønning og plutselig skal vi til og med konkurrere! Vipps så har vanskelighetsgraden steget med 15 hakk til!
Men fremdeles er hundens betaling for jobben, en to-tre små godbiter..
På dette tidspunktet har de fleste vært gjennom alle de typiske godbitene. Hendelsesforløpet har vært omtrent slik:
«Oj, se!! Jeg har nye spennende godbiter!! Følge med nå så skal du få!» sier eier. «Wow! Lukter digg!» tenker hunden og får opp forventningen! Hunden jobber på lenge og får servert en liten bit godis som belønning. Forventningen dabber litt av. «Hei, kom igjen da!! Se, likte du ikke de nye? Se her!» sier eier igjen. Hunden får opp litt forventning på ny og jobber på igjen. Nok en gang er betalingen for å gjøre en, for hunden, stor eller vanskelig oppgave, en liten bit godis. Forventningen og interessen daler igjen. Dette er ikke verdt det, jobben er for stor, den nye godbiten er blitt kjip den også, det er faktisk ikke så kult å jobbe.
Vanskelig å se for seg? Når jeg var liten, var jeg meget fornøyd med 50 kroner for å gjøre diverse husarbeid. Men å nå få 50 kroner som betaling for å male huset, det er helt uaktuelt!
«Ok, men hva om du får GULL?» sier du. «What?! GULL? Ja!!» sier jeg og maler huset! Og så, når jeg er ferdig, kjempesliten og gørrlei alt som heter maling, pensler og stiger, så får jeg belønningen: Et par bittesmå gulløredobber.. Skuffelsen er enorm!
«Så flink du var!! Vil du male naboens hus også?» spør du. «Nei, ellers takk..»
Det er en skikkelig ond sirkel, men det er mulig å komme seg utav den! Det er aldri for seint å legge om belønningsrutinene og snu det til noe positivt og finne tilbake til forventningen og arbeidsviljen som var der!
Det beste er så klart å kjøre på fra starten av hundens treningskarriere. Ved å gå all in når vi begynner å øke vanskelighetsgraden, feks når vi skal lære valpen litt vanskeligere oppgaver, starter på kurs, eller begynner å trene sammen med andre, kan vi bygge opp en voldsom forventning til det å få en belønning. En slags hjernevasking rett og slett. Hunden gleder seg sånn til å få noe, at det etterhvert ikke er like relevant hva «noe» består av.
Men for å komme dit, må man våge å dra på! Skikkelig og lenge nok!
I stedet for å holde på godbitene så godt du kan, så vær raus! Gi hunden fem godiser bare for å se på deg! Mange ganger på rad! La den få gnafse i seg en håndfull godbiter for å bli liggende i ti sekunder! Kast seks godbiter den må fange i lufta, for å komme på innkalling! Ros masse, juble, dans rundt og gi MANGE godbiter! Gjør belønningen til en liten fest!
For dere som har fått en utfordring og hele tiden prøver å finne den magiske supergodbiten, så kan løsningen være å heller gjøre oppgaven mye lettere og belønningen mye større!
Med det så mener jeg at man må gå flere skritt tilbake i treningen, en stund. Både når det gjelder hvor lenge hunden må jobbe og i hvordan setting hunden må jobbe. En håndfull godbiter for kontakt! Seks godbiter for å legge seg på kommando! Kast fem godbiter i lufta til den, når den har gått fot tre skritt!
Vi er ute etter å skape en WOW-opplevelse hos hunden. Og ikke bare den første gangen! Hver gang! Vi vil at hunden skal tenke «HURRA!! Vi skal trene!! Det er gøy det!!»
Og nå tenker du kanskje «Jammen herregud vi kan da ikke drive og belønne masse for alt hunden gjør resten av livet?!»
Neida! Men man må faktisk holde på, til hunden synes det er så kult å jobbe med deg, at den heller vil det, enn å kikke på verden rundt seg. Og det får man til ved å legge lista lavt i starten, belønne voldsomt og så sakte men sikkert la den jobbe lengre eller med mer utfordrende oppgaver, før belønning.
MERK! SUPERVIKTIG!
Når vi da begynner å pushe, så blir det vanskeligere, og vanskeligere jobb, skal betales bedre, hvis ikke ender man rett opp i samme sirkelen man var i tidligere!
Ikke vær redd for å belønne for mye, når du først belønner! Det går nesten ikke an! Jeg har ALDRI sett noen som har belønnet for mye, men jeg har sett alt for mange som belønner alt for lite.
Det er altså MYE bedre å dra på med deilige ostebiter, fiskekaker og pølser i starten, og så eventuelt gå litt ned i kvalitet om man absolutt MÅ, når hunden er hjernevaska, enn å starte med tørre, kjipe kjeks og så måtte øke kvaliteten hver gang hunden blir lei.
Husk også:
– Når du har trent og brukt mye godbiter som belønning, kan det være lurt å hoppe over et måltid den dagen. Hunden skal holdes slank!
– Velg godbiter hunden tåler litt mengder av. Vær obs på at feks lever virker løsgjørende på magen.
– Mange hunder sliter med fokus på grunn av alt for lite miljøtrening! Vurder om du bør legge litt energi i det også!
– Større avstand til forstyrrelsene på trening, gjør det lettere for hunden å fokusere.
– Stappmett hund er ikke alltid så interessert i mat.
Jeg utfordrer DEG herved til å trå ut av komfortsonen din og kjøre på med mye mer og bedre godbitbelønninger!
Trenger du hjelp eller veiledning, ta kontakt.

Legg igjen en kommentar